typeracer

Jeg forsto at ja, kanskje var jeg en maur i en maurtue, en gulvplanke i parketten, jeg skulle ikke legge igjen kraftige spor i verdens historie, men jeg kunne legge igjen spor i menneskers hjerte, akkurat som de hadde lagt igjen spor i hjertet mitt. Jeg så opp fra maurtuen og sa til meg selv: "Man skal aldri undervurdere små menneskeliv. Fordi det ikke finnes små menneskeliv."